Pengene – hva skjedde egentlig?
Tall kan være vanskelig å lese. Her er de viktigste tallene forklart i klartekst, uten regnskapsfaglig sjargong.
Tre begreper du trenger å forstå
Netto driftsresultat er det viktigste enkelttallett i et kommunalt regnskaps. Et positivt tall betyr at foretaket tjente penger på driften. Et negativt tall betyr at utgiftene var høyere enn inntektene – og at noen måtte betale differansen, typisk ved å trekke på oppsparte reserver.
Egenkapital er verdien av det foretaket «eier» etter at all gjeld er trukket fra. Tenk på det som en buffer mot dårlige år. Når egenkapitalen synker mot null – eller blir negativ – er foretaket i alvorlig krise.
Disposisjonsfond er en sparebuffer foretaket kan bruke når driften går med underskudd. Myndighetene anbefaler at denne bufferen utgjør minst 5 % av driftsinntektene. For Bordgleder var fondet allerede under dette nivået i 2020, og var helt tømt til null i 2024.
Utviklingen år for år
Slik utviklet de viktigste tallene seg fra 2016 til 2025:
Netto driftsresultat per år
Det ser tilsynelatende ut som om 2021 og 2022 var gode år. Men det er viktig å forstå hva som skjuler seg bak de positive tallene.
2021: Overskudd på papiret, krise i praksis
Regnskapet for 2021 viste et overskudd på 530 000 kr. Likevel tok foretaket det samme året et likviditetslån på 950 000 kr. Det betyr at den daglige kontoen gikk tom – foretaket hadde ikke penger til å betale regningene sine, selv om regnskapet så grønt ut. Udekket investeringsregnskap: 376 000 kr. Feil i arbeidsgiveravgift som måtte rettes i ettertid.
2022: Rekordomsetning, men sprekker overalt
2022 var toppåret med 32,7 millioner kroner i driftsinntekter. Men bak tallene: kommunen hadde lånt Bordgleder 2,5 millioner kroner i kassakreditt. Nesten én av fire ansatte var sykemeldt (23,7 % sykefravær). Vikarutgiftene var 430 % av budsjett i august. Foretaket mistet fergeselskapet Fjord1 som kunde fra februar 2023 – dette ble nevnt, men aldri analysert.
Inntektsfallet som ingen stoppet
Driftsinntekter – utvikling
Fra toppåret 2022 til 2024 falt inntektene med 56 prosent. Den viktigste forklaringen er at det eksterne salget – det vil si salg til kunder utenfor kommunen – aldri ble som budsjettert. Hvert eneste år fra 2022 til 2025 leverte det eksterne salget langt under plan.
Det urealistiske salgsmålet
Budsjettene Bordgleder la frem – og som kommunestyret godkjente – forutsatte stadig sterkere vekst i salg til private og andre eksterne kunder. Dette var det primære grunnlaget for at tallene skulle gå opp. Men:
Budsjettert eksternt salg – og hva som faktisk ble levert
Budsjettene ble laget med optimistiske salgstall som aldri ble nådd – og dette gjentok seg år etter år, uten at noen krevde en reell forklaring på hvorfor.
Gjeld og egenkapital – fallet
Langsiktig gjeld
Egenkapital
Spranget i gjeld fra 2023 til 2024 – fra 7,2 til 15 millioner kroner – skyldes kjøkkeninvesteringen på 7,37 millioner som ble vedtatt av kommunestyret i 2023. Foretaket tok opp lån for å finansiere dette. Når inntektene sviktet, ble gjeldsbyrden raskt uoverkommelig.
Hva koster maten egentlig?
Bordgleder presenterte sin pris til kommunen som 138 kroner per middag – en selvkostpris. Men dette bildet er misvisende. I 2025 mottok Bordgleder i tillegg 3,12 millioner kroner i direkte overføring fra kommunen. Kommunen betaler altså for maten to ganger: én gang per middag, og én gang som budsjettstøtte for å dekke underskuddet.
En leserbrevforfatter har anslått at de samlede kostnadene for Bordgleder – investering, husleie, renter og underskudd – vil overstige 80 millioner kroner før 2030, basert på kommunens egne tall.
Arbeidsgiveravgift betalt feil i tre år
Et lite, men illustrerende eksempel på den svake kontrollen: Bordgleder betalte for lite i arbeidsgiveravgift i årene 2021, 2022 og 2023. Det totale etterbetalte beløpet var ca. 300 000 kroner – og ble belastet regnskapet for 2024. Det tok altså tre år før feilen ble oppdaget og rettet.