Funn
Tematisk gjennomgang av hva styredokumentene samlet viser om økonomi, sykefravær, dokumentkvalitet, planverk og styring. Basert på styreprotokoller, årsrapporter, budsjettdokumenter og revisjonsmateriale fra hele perioden.
Hovedkonklusjon: Styredokumentene viser et foretak som over flere år har hatt svak dokumentasjon, skiftende økonomiske forutsetninger og etter hvert betydelige budsjettavvik. De tidlige årene 2020–2022 viser særlig mangelfull saksutredning og svake skriftlige vurderinger. Fra 2023 blir problemene mer konkrete. Det mest alvorlige mønsteret er ikke ett enkeltvedtak, men kombinasjonen av svak dokumentasjon, muntlige orienteringer, optimistiske budsjettforutsetninger og sen opprydding i regnskapsmessig skille mellom kommunal og kommersiell aktivitet.
1. Regnskap, budsjett og økonomi
2020–2022: Tidlige budsjetter og svakt beslutningsgrunnlag
Dokumentene fra 2020 viser allerede svak saksutredning. I økonomiplan og handlingsprogram 2021–2024 står det «Skriv her» under saksopplysninger, vurderinger, økonomiske konsekvenser og kilder – en klar dokumentkvalitetssvakhet i en budsjett-/økonomiplansak.
Styret presiserte i 2020 at budsjettvedtaket ikke tok høyde for konsekvensene dersom Bordgleder også skulle levere til «Vågsøy-delen» av kommunen. Et viktig tidlig kontrollpunkt: utvidet leveranseområde var kjent som mulig premiss, men ikke innarbeidet i styrets budsjettvedtak.
Revidert budsjett 2022 viser investeringer i varige driftsmidler på 710 000 kr. Investeringssporet kom tidlig, men dokumentene viser ikke en samlet risikovurdering av hvordan investering, kapasitet, ekstern omsetning og kommunalt kjøp skulle henge sammen over tid.
2023: Skillet Florø/Måløy blir økonomisk avgjørende
Protokollen fra 24.11.2023 viser at styret vedtok budsjett/økonomiplan med en tydelig presisering: budsjettet forutsatte at Bordgleder ikke skulle levere mat til Måløy-delen etter 1. april 2024. Samtidig ble det pekt på differanse mellom Bordgleders budsjett og det kommunedirektøren hadde lagt inn for omsorgstjenestens betaling.
Dette er et sentralt punkt. Allerede her ligger en konflikt mellom foretakets kostnads-/inntektsbilde og kommunens budsjettforutsetninger. Styret peker også på behov for omstilling og redusert antall årsverk, samt potensial for flere eksterne kunder når nytt kjøkken er på plass.
2024: Underskudd, brukt fond og svikt i ekstern omsetning
2024-regnskapet er et vendepunkt. Foretaket fikk netto driftsresultat på –2 584 763 kr. Disposisjonsfondet ble brukt ned med 2 250 000 kr, og det ble framført merforbruk på 184 742 kr. Foretaket hadde ikke bare et ordinært avvik – det måtte bruke opp hele den økonomiske bufferen.
Dokumentene forklarer 2024-problemene med forsinket nytt kjøkken, lavere eksternt salg og endrede kommunale kjøp. Det kan være reelle forklaringer, men det svekker ikke hovedpoenget: budsjettforutsetningene holdt ikke.
2025: Fortsatt underskudd og svak balanse
2025-regnskapet viser netto driftsresultat –1 514 162 kr. Årets budsjettavvik før strykninger var –1 837 904 kr. Balansen: akkumulert merforbruk –1 698 905 kr, disposisjonsfond 0 kr, bankinnskudd 265 397 kr, kortsiktig gjeld 3 537 335 kr, arbeidskapital –1 820 658 kr.
Driftsinntektene var 15 430 889 kr, mot regulert budsjett 17 964 290 kr. Salgs- og leieinntekter var 3 132 306 kr, mot regulert budsjett 4 000 000 kr og opprinnelig budsjett 6 820 000 kr. Inntektssvikten er særlig konsentrert om eksternt salg – som samtidig brukes som løsning i planene framover.
Kontrollpunkt: Negativ arbeidskapital og null disposisjonsfond gir lite handlingsrom. Foretaket er avhengig av enten høyere inntekter, kommunal overføring eller vesentlige kostnadstiltak – helst alle tre.
2026–2029: Budsjettbalanse forutsetter vekst eller overføring
Budsjettet for 2026–2029 bygger på kommunal overføring i 2026 og 2027, men ikke i 2028 og 2029. Formannskapets føring var 3 mill. kr i overføring i 2026 og 2027, og 0 kr de påfølgende to årene.
Budsjettgrunnlaget sier at foretaket må ha omsetningsøkning på om lag 9 mill. kr for å oppnå balanse uten overføring. Dokumentene viser markedsarbeid, anbud og grossistspor, men ikke tilstrekkelig dokumentasjon på bindende avtaler eller sikkert volum som sikrer denne veksten.
Vurdering: Økonomiplanen er formelt balansert, men bygger på en krevende salgsforutsetning. Eksternt salg har sviktet budsjettet fire år på rad (2022–2025). At det samme sporet nå bærer hele 2028–2029-budsjettet uten bindende kontrakter, er det viktigste ubesvarte spørsmålet i planverket.
2. Sykefravær
Sykefraværet varierer kraftig gjennom perioden. Toppene er 23,7 % i 2022 og 18,6 % i 2025 – begge nær én av fem ansatte borte til enhver tid i et foretak med 6–8 årsverk. Dalbunnen er 6,0 % i 2024. Variasjonene i seg selv er et signal om ustabilitet.
Årsmeldingen for 2025 oppgir 18,6 %, og opplyser at fraværet i liten grad ble dekket med vikarbruk – noe som førte til lavere timeforbruk i driften. Ved inngangen til 2026 oppgis fraværet som redusert til et akseptabelt nivå, og i statusrapporten fra mars 2026 omtales sykefraværet hittil i år som tilnærmet 0 %.
Kontrollpunkt: Tallene viser at 2025 var et avvikende år. Dokumentene gir ikke et sikkert grunnlag for å fastslå årsak. Det bør skilles klart mellom dokumentert sykefravær og påstander om hvorfor fraværet oppsto. Styret burde ha tydelig skriftlig oppfølging av sykefravær, arbeidsmiljø og driftspress – særlig fordi foretaket samtidig reduserte bemanning og i liten grad brukte vikarer.
3. Dokumentføring og protokollkvalitet
Dette er et av de tydeligste mønstrene i dokumentene – og det er konsistent fra 2020 til 2026.
Tidlige svakheter
Allerede i 2020/2021 finnes saksframlegg med tomme standardfelt. Økonomiplan/handlingsprogram 2021–2024 hadde «Skriv her» i sentrale vurderingsfelt. Årsmelding 2020-saken hadde «Skriv her» i saksopplysninger, vurderinger, økonomiske konsekvenser og kilder. Dette er ikke bare språklig slurv – det svekker etterprøvbarheten av hva styret faktisk visste og vurderte.
Muntlige orienteringer og manglende tall
Flere saker er behandlet med muntlig orientering eller tall lagt fram i møtet uten skriftlig grunnlag. Det gjelder blant annet økonomirapportering og daglig leders løpende rapporter. Dette gjør det vanskelig å etterprøve hva styret faktisk fikk vite, hvilke spørsmål som ble stilt, og hvilke vurderinger som lå bak vedtakene. I 2025/2026 blir dette delvis erkjent: styret ba om mer informativ regnskapsrapportering med prognoser og forklarende tekst ved avvik.
Protokollpraksis – et kontrollutvalgstema
Kontrollutvalget ba i januar 2026 om redegjørelse for protokollføring i kommunale foretak. Bordgleder svarte at det føres protokoll fra alle styremøter, at dokumentasjon arkiveres i ACOS, og at vedtak, dissenser og alternative forslag protokolleres. Saker som bare er omtalt i samtaler, tas normalt ikke inn i protokoll med mindre det fremstår nødvendig.
Styreleder uttalte at styret «kanskje bør bli flinkere til å protokollere også kurante saker» for å motvirke spekulasjoner, og at dagens ordning kan være «for knotete». På møtet 18.03.2026 sier styret selv at protokollene bør ha med flere detaljer fra sakene, ikke bare selve vedtaket.
Vurdering: Dette er en dokumentert erkjennelse av svak notoritet. Det betyr ikke nødvendigvis at vedtak er ugyldige, men det er et klart kontrollpunkt for styrets interne kontroll og offentlig etterprøvbarhet. Møtebok for 18.03.2026-møtet ble signert 16. april 2026 – nær en måned etter møtet. Forsinkelse i protokollarbeidet er et gjennomgående mønster.
4. Planer, årsmeldinger og strategier
Planene og årsmeldingene har to gjennomgående trekk: de peker på reelle utfordringer, men har ofte svak dokumentasjon av konkrete tiltak, avtaler og risikovurderinger.
Strategisk linje
Strategien fra 2024 og fremover bygger på at nytt kjøkken gir kapasitet, og at ekstern omsetning skal utnytte restkapasiteten. I 2025 delegerte styret bredere fullmakt til daglig leder for å delta i anbud og inngå avtaler, med forbehold om styresak dersom kontrakter påvirker bemanning. Saksframlegget for denne fullmakten hadde «IA» under vurderinger og konsekvenser – svakt i en sak om økt kommersielt handlingsrom.
Handlingsplan og budsjett 2026
Handlingsplanen sier at hovedutfordringen er økte eksterne inntekter, og at omsetningsøkning på 9 mill. kr er nødvendig for balanse uten overføring. Den sier også at dette er «oppnåelig» og at 3–4 nye avtaler kan realisere målet.
Kontrollpunkt: «Oppnåelig» er ikke tilstrekkelig som budsjettmessig dokumentasjon. Dokumentene viser ikke bindende avtaler, sikkert volum eller risikoberegning som underbygger anslaget.
Årsmelding 2025
Årsmeldingen sier at første hele driftsår i nye lokaler viser at målet om moderne og effektivt produksjonskjøkken er nådd. Den peker på EFTA-godkjenning, restkapasitet og behov for økt eksternt salg.
Samtidig har meldingen formuleringer som er mer argumenterende enn nøkternt konstaterende. Den sier at ekstern gjennomgang «tilbakeviste flere påstander» om at foretaket driver i strid med regelverket. Dette bør kontrolleres mot Deloitte-notatet, som først og fremst peker på vilkår, risiko og krav til korrekt regnskapsmessig skille – ikke frikjenner den eksisterende praksisen.
5. Andre forhold
A. Eksternt salg, regnskapsskille og mulig kryssubsidiering
Deloitte-notatet slår fast at eksternt salg må skje på markedsmessige vilkår, med alle relevante kostnader og rimelig fortjeneste. Det kreves separate regnskap for økonomisk og ikke-økonomisk virksomhet for å unngå ulovlig kryssubsidiering. Manglende separat regnskap kan gi presumsjon om ulovlig statsstøtte.
Bordgleder svarte kontrollutvalget i januar 2026 at foretaket fra 01.01.2026 bruker ansvar 1000 for intern produksjon og ansvar 2000 for kommersiell produksjon. Samtidig sto det at Deloitte fortsatt arbeidet med fordelingsnøkkelen.
Kontrollpunkt: Foretaket sier rutinene er innført fra 01.01.2026, men sentral metode for kostnadfordeling var fortsatt ikke ferdigstilt. Jo mer eksternt salg Bordgleder legger opp til, desto viktigere blir regnskapsmessig skille, korrekt prising og dokumenterbar kostnadsfordeling. Dette er det ubesvarte spørsmålet som henger over hele vekststrategien.
B. Beredskap
ROS-analysen fra mars 2026 peker på strømstans som høyeste risiko, med risikoscore 16. Bygget har ikke aggregat, men er tilrettelagt for innkobling. Ved strømstans må produksjonen stoppe, og lagret mat kan raskt bli ødelagt. Andre høye risikopunkter er trygghetspolitisk situasjon (score 15) og matbåren smitte (score 15).
Kontrollpunkt: Bordgleder leverer mat til sårbare brukere i en kommunal kjernetjeneste. Manglende nødstrøm er ikke bare et internt driftsproblem, men en beredskapssvakhet som bør adresseres av eier – særlig etter at strømaggregat-behovet har vært kjent siden høsten 2025.
C. Lønn daglig leder og styreledergodtgjørelse
Lønnssaken for daglig leder 2025 ble utsatt gjentatte ganger. I januar 2026 ble den utsatt fordi styret ikke hadde mottatt relevant informasjon om lønnsutviklingen fra Kinn kommune. I mars 2026 var saken fortsatt ikke endelig avklart; styreleder og nestleder skulle ha samtale med daglig leder, før hele styret skulle bli enig om lønnsvilkår.
Regnskapet 2025 oppgir: daglig leder lønn 966 536 kr, styreleder fast godtgjørelse 40 985 kr og tapt arbeidsfortjeneste 70 965 kr. Tallene er offentlige regnskapstall. Prosessen rundt lønn daglig leder framstår likevel svakt forberedt.
D. Roller: styret, daglig leder, kommunedirektør og kommunestyre
Det går et tydelig rollemessig spenn gjennom dokumentene. Styret peker på foretakets behov, driftsrealistiske forutsetninger og eksternsalgsstrategi. Kommunedirektøren peker på kommunens rammer, Måløy-bortfall og behov for omstilling. Kommunestyret setter rammene, men flere økonomiske konsekvenser ser ut til å bli håndtert sent eller gjennom revidert budsjett.
Overordnet vurdering: Dette bør ikke fremstilles som én persons feil. Det er snarere et styringsproblem mellom eier, foretak og administrasjon: Hvem hadde ansvar for å sikre at realistiske inntekter, kostnader, kjøkkendeling, husleie, kapitalutgifter og eksternsalgsforutsetninger var samlet i ett etterprøvbart beslutningsgrunnlag? Det spørsmålet har ikke fått et klart svar i noen av saksdokumentene fra perioden.